Hvorfor vi bør forberede oss resesjon.

3 Grunner til at Norge kan gå inn i en ny resesjon

Resesjon er beskrevet i Store norske leksikon som tilbakegang eller økonomisk nedgang. I finanssektoren blir ordet vanligvis definert som negativ økonomisk vekst i minst et halvt år. Langvarig og kraftig resesjon kalles gjerne depresjon eller økonomisk krise. Vi har nok alle finanskrisen fra 2007 friskt i minne enda og derfor er tallene som ble avslørt denne uken dyster lesing. Ekspertene spår at vi kan gå inn i enda en periode med resesjon. Slik oppsummerte Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markets, nøkkeltallene fra Statoil, Telenor og Oljefondets kvartalsfremleggelser som ble publisert på onsdag, til E24. Spesielt tre tall fikk mye omtale og her kan du lese om hvilke.

Les også: Alt du trenger å vite om renter

1.Forbrukerne snur på krona

Gonsholt Hov sa videre til E24 at detaljhandel falt i tredje kvartal i år. Som vi skrev om i forrige artikkel så har forbrukerne dempet den økonomiske svekkelsen ved å holde konsumet oppe. Tallene fra onsdag viste at shoppingvanene nå er endret. Tall fra SSB bekreftet at den norske detaljhandelen falt med 0,8 prosent fra august til september i år, noe som er langt svakere enn forventet. Gonsholt Hov påpekte at når verdiskapningen bremset opp i første halvår var det forbrukerne som holdt verdiskapningen oppe. Derfor tror han utviklingen vi ser nå øker sannsynligheten for resesjon i Norge. Han viste til at detaljomsetningen i tredje kvartal er på minus 0,5 prosent og konklusjonen han ga til E24 var at nå som den negative trenden i økonomien har nådd konsumet, begynner det å se mørkt ut.

2.Flere står uten jobb

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse, sa at han blir bekymret for fremtiden, til E24 når han omtalte arbeidsledigheten. Ifølge SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU), steg ledigheten til 4,6 prosent, en økning på hele 0,2 prosent ble målt i august. Ifølge Bjørnstad tyder dette på at ledighetsøkningen ikke har stoppet opp enda. Det økonomene diskuterer nå er hvor kraftig oljebremsen vil slå inn i resten av norsk økonomi. I begynnelsen ble de som mistet sysselsetting i oljeindustrien, eksempelvis ingeniører, absorbert i andre deler av arbeidsmarkedet, så arbeidsledigheten så ingen drastisk økning i begynnelsen. Gonsholt Hov påpekte nå at det ikke skapes nok jobber for å fange opp alle som blir stående uten arbeid. Bjørnstad sa at når ledigheten rammer folk som ikke lett skaffer en ny jobb, så kan den lettere blir et problem som blir værende en stund.

3.Nedgang generelt i norsk industri

Nøkkeltallene, basert på SSBs konjunkturbarometer for industri og bergverk, viste at det er laber stemning i norsk industri om dagen. Tallene beskrevet i E24 viste også at det ikke blir bedre med det første. Norske bedriftssjefer i industrien meldte om en ytterligere nedgang i produksjonsvolumet i tredje kvartal. Svak etterspørsel og sterk konkurranse er blitt pekt på som årsaker for den begrensede produksjonen både på hjemmebane og eksportmarkedene. Gonsholt Hov sa til E24 at aktivitetsnivået fortsetter å falle, trukket ned av oljeleverandørene. E24 siterte også sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebank1 Markets, som skrev i en oppdatering at han ikke var overrasket over situasjonen i industrien, ettersom oljebremsen påvirker denne sektoren direkte. Syed påpekte at den svake kronekursen har hjulpet eksportrettet industri, men totalt har det ikke strukket til for å holde annen industri oppe som er direkte eller indirekte relatert til petroleum. Et lys i enden av tunnelen kan være at bedriftssjefene ikke ser en tiltagende styrke på nedgangen, og antallet som er negative til produksjonsutviklingen er omtrent på samme nivå som i annet kvartal, ifølge E24.

Hva nå?

Spørsmålet er hvordan Norges Bank vil tolke den dystre lesingen fra økonomien. Fra desember i fjor har sentralbanken kuttet styringsrenten tre ganger og ligger som nevnt nå på 0,75 prosent. I tillegg har sentralbanken varslet at det mest sannsynlig blir nødvendig med ytterligere kutt, men de har ikke sagt når dette kuttet kommer. Syed skrev at hvis kuttet kommer, tror han ikke det vil komme så fort som rentemøtet 5. november, men spår et kutt på 0,25 prosent i desember eller mars neste år, ifølge E24. Det samme tror Gonsholt Hov siden dagens tall er svakere enn sentralbankens forventninger. Seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets, skrev i en oppdatering til sine kunder at Norges Bank trolig vil følge den videre utviklingen nøye, fremfor å endre sine vurderinger basert på statistikk for én måned. Men, om nedgangen i privat forbruk vedvarer og arbeidsmarkedet blir ytterligere svekket, så vil dette klart trekke i retning av et snarlig rentekutt.

Les også: Hva er negativ rente?

Det vi ser nå ble spådd i juni av blant annet seniorøkonom Marius Hov. Han sa til Dagens Næringsliv at han fryktet full stans i norsk økonomi. Uttalelsene kom på samme tid som Norges Banks regionale nettverksundersøkelse indikerte nær nullvekst i norsk økonomi. Hov uttalte til TDN finans at det var fare for at Norge kunne ende opp i en periode med resesjon. Han fikk støtte fra sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank, som sa til TDN Finans at de ventet et fall. Han trodde også at ledigheten kom til å stige raskere i andre halvår enn forventet av sentralbanken og SSB, ifølge DN.

Kilder:

www.snl.no

www.e24.no

www.dn.no

By Emma, 29 Oct 2015
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu