Priser på varer før og nå

Alt du trenger å vite om konsumprisindeks

Det er mange begreper som går igjen når man leser finansnyheter og de fleste lærer man kanskje gjennom å forstå de i sammenhengen. Konsumprisindeks er et begrep som går igjen ofte, men har du satt deg inn i akkurat hva det er? Hvis det er noe som er uklart kan du lese alt du trenger å vite her. Det kan fort være ett av de begrepene man tror man skjønner hva betyr, men stort sett bare nikker og smiler når andre snakker om det. Hvorfor ikke være den som selvsikkert forklarer det selv neste gang, uten forvirring?

I et nøtteskall

Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået til konsumprodukter og viser prisutviklingen på typiske varer og tjenester man kjøper for husholdninger. Den prosentvise endringen i KPI brukes også som et generelt mål for inflasjon i en økonomi. Det er statistisk sentralbyrå (SSB) som står for konsumprisindeksen i Norge. Undersøkelsen ble etablert i 1960, og erstattet da en levekostindeks som ble publisert fra 1914. Revisjonsprosessen og beregningsopplegget ble modernisert og forbedret i 1999. Da ble det også gjort en endring i konsumklassifisering. Den nye klassifiseringen kalles COICOP = Classification of individual consumption by purpose. Rutinene for datainnhenting ble imidlertid ikke endret.

Les også: Gjør 2016 til ditt år!

Hvordan beregnes konsumprisindeks?

I og med at KPI er en oversikt over prisstigningen, kan du bruke den hvis du er nysgjerrig på å finne ut når kroneisen kom på markedet for eksempel. Den kostet, som kjent, 1 krone når den først var tilgjengelig i butikker, så ved å bruke tabellen for KPI kan man finne ut når kroneisen kostet en krone. Ved hjelp av ren forholdsregning eller prosentregning, kan man finne ut hva en gjenstand er verdt i dag sammenlignet med en annen tid i historien. Tabellen sier for eksempel at noe som kostet 100 kroner i 1998 skulle koste 26,8 kroner i 1975 og 116 kroner i 2005. Nøyaktig hvordan indeksen regnes ut, er det SSB som kan svare på, men hvis du bare er interessert i å finne ut verdien av ett gitt produkt en bestemt tid i historien kan du benytte en prisindekskalkulator på ssb.no. Kalkulatoren kan regne seg helt tilbake til 1865 og du kan raskt og enkelt finne ut at hvis du hadde en femtilapp i lommeboka i 1950, ville den omtrent hatt den samme kjøpekraften som en tusenlapp i dag. Du kan også se på det større bildet og finne ut at prisene nesten er tidoblet siden 1960 og omtrent tyvedoblet siden 1940. 100 kroner i 1940, er altså nesten det samme som rundt 2000 kroner i dag.

Les også: Champagne livsstil på julebrusbudsjett.

Hvordan er det vanlig å bruke KPI?

Tro det eller ei, men KPI brukes ikke bare til hverdagslig nysgjerrighet og sjekking av den eldre generasjonens påstander om hvor mye alt kostet før i tiden. I samfunnet brukes konsumprisindeksen:

- I lønnsforhandlinger, KPI angir prisveksten lønnsmottakerne står over for. Det gir en rettferdig og nøytral pekepinn for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

- Ved justering av leiekontrakter, for eksempel husleiekontrakter eller avtaler i næringslivet.

- Som deflator i nasjonalregnskapet for å regne om verditall til tall i faste priser, altså prisene på et gitt tidspunkt eller en gitt periode.

- Norges Bank tar utgangspunkt i KPI justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) som mål på kjerneinflasjon.

En kritikk som rettes mot indeksen er at den ikke lenger viser de reelle endringene av pengeverdien sett fra befolkningens synspunkt, med hensyn til levekostnad, da offentlige avgifter ikke tillegges tilstrekkelig vekt. Det sies at offentlige avgifter og gebyrer (statlige og kommunale) har hatt en betydelig høyere prisvekst enn de varene som omfattes av konsumprisindeksen de siste 35 årene.

Les også: Spar penger OG miljøet – tenk grønt!

Konsumprisindeksen desember 2015

Alle tall er hentet fra SSB og den siste tabellen er fra desember 2015. Der står det at matvareprisene falt 3 prosent fra november til desember. Totalt falt KPI med 0,4 prosent fra november til desember i fjor, og lavere matvarepriser sto for det meste av denne reduksjonen. Det er vanlig at matvareprisene synker i desember, med juletilbud og kampanjer. Allikevel var prisnedgangen på 3 prosent den største registrerte månedsnedgangen siden momsnedgangen på matvarer i juli 2001. En annen årsak til at månedsendringen gikk ned var elektrisitetsprisen. Prisen på elektrisitet inkludert nettleie falt 3,5 prosent fra november til desember. Denne nedgangen kan blant annet forklares med det milde vinterværet vi opplevde i desember. Drivstoff og smøremidler hadde en prisnedgang på 1,9 prosent og kom som følge av at bensin- og dieselprisen falt med henholdsvis 2 og 2,1 prosent. Bensin- og dieselprisen i desember var faktisk på sitt laveste nivå siden andre halvår 2010. Når noe går ned, går noe annet opp, og månedsnedgangen i KPI ble dempet av en prisoppgang på 6,5 prosent for gruppen aviser, bøker og skrivemateriell. I tillegg er det fortsatt en prisvekst på møbler. Møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler seg 2,2 prosent fra november til desember. Prisene på flybilletter, som vanligvis stiger fra november til desember, økte 4,6 prosent. Sammenlignet med 2014 så økte KPI med 2,3 prosent fra desember 2014 til desember 2015. Igjen var det konsumgruppen med møbler og husholdningsartikler som bidro til en økning, men prisene på mat og drikke bidro også med en oppgang på 2,4 prosent i løpet av 12 måneder. Det var særlig frisk frukt, mineralvann og brus, samt friske grønnsaker som bidro til prisoppgangen.

I 2016 spår ekspertene at prisveksten kommer til å overgå lønnsveksten, det og andre prognoser kan du lese om i denne artikkelen.

Kilder:

www.wikipedia.org

www.dinside.no

www.matematikk.org

www.ssb.no

By Emma, 12 Jan 2016
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu

Hei,
Vi er tilgjengelige på chatten mandag-torsdag mellom 9-21 og fredager mellom 10-18