Hvor mye koster det å være foreldre?

Barns innvirkning på personlig økonomi

Hvis du ønsker å stifte familie, sett bort i fra utgiftene til giftemålet hvis det skal gjennomføres og, er det lurt å tenke godt over om du har økonomi til det, i følge referansebudsjettet fra Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) er det en dyr affære.  Dette budsjettet viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold og omfatter både vanlige, løpende utgifter til mat, klær, hygieneartikler o.l. og sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l. Monica Haftorn Iversen, privatøkonom i Danske Bank, er en av de som, for Dine Penger, har brukt SIFOs referansebudsjett, tatt frem kalkulatoren, og regnet på hvor mye det koster å ha barn.

En investering i fremtiden

Iversen kom frem til at gutter er dyrest. Regnet ut fra fødsel til barna fyller 18 år koster en gutt minimum 1,32 millioner kroner. For en jente må du sette til side 1,30 millioner. I disse summene er ikke utgifter til bursdager, ferie eller konfirmasjon iberegnet. Klikk.no har også brukt SIFOs tall og regnet på hvor mye det koster å ha et barn i huset. De kom frem til nærmere en million kroner fram til fylte 18 år. Da har de ekskludert utgifter til mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, lek og fritid, barnehage/SFO og spedbarns utstyr. Uansett hvilke utregninger du går ut i fra så er det ingen tvil om at et barn koster langt mer enn det foreldrene får igjen i penger.

SIFOs referansebudsjett

Referansebudsjettet utarbeidet av SIFO viser som nevnt alminnelige forbruksutgifter for familier. Elling Borgeraas, forsker ved SIFO, påpeker til klikk.no at referansebudsjettet ikke viser gjennomsnittsforbruket i befolkningen, han tror mange bruker mer og noen bruker mindre.  På Sifo.no ligger hele referansebudsjettet tilgjengelig og det er også en kalkulator som lar deg regne ut hva de totale utgiftene til din familie bør ligge på. Borgeraas oppfordrer foreldre til å bruke referansebudsjettet for å sammenligne de faktiske utgiftene med hva de burde ligget på. Et av punktene mange ryker på, er matutgifter.  Referansebudsjettet er basert på kostnader til et sunt kosthold der alle kan spise seg mette, men uten store utskeielser. Ifølge Borgeraas er det ikke lett å leve etter dette budsjettet, men heller ikke umulig.

Videre hos klikk.no kan vi lese synspunktene til økonomijournalist i Dagbladet, Hallgeir Kvadsheim, også kjent fra tv-programmet «Luksusfellen», som er enig i at Sifo-budsjettet er i strammeste laget, da han tror de fleste familier bruker mer enn dette. Han sier derimot at det er fullt mulig å leve etter dette budsjettet i en periode, og at det kan være en lur måte å spare penger på. Kvadsheim tror mange undervurderer hva det koster å ha barn, og av den grunn sprenger budsjettet måned etter måned. Han uthever hvor nyttig det er å være klar over kostnadene, selv om det fort blir sett på som litt umoralsk å snakke om hva det koster å ha barn. Det finnes også kreative måter å spare penger på.

Hvilke perioder koster mest?

Mange nybakte foreldre tror nok at de største utgiftene kommer i forkant og helt i begynnelsen av et barns liv. Det er tross alt da man må kjøpe inn alt som er nødvendig for å utvide familien og utstyr som barnevogn, seng og lignende er ikke billig. Allikevel er de tre første årene de billigste. Iversen kom frem til at de dyreste fasene av barnas liv er fra tre til ni år, og fra 14 til 18. år. I begynnelsen spiser barn bare morsmelk, de går ikke i barnehage og man har heller ikke utgifter til hobbyer eller andre aktiviteter. Derfor koster det mer jo eldre, og mer aktive, de blir. Fra tre til ni år er det barnehage- og SFO-utgifter blant annet som trekker opp, og når barn passerer 14 spiser de ofte mer enn foreldrene sine. Som foreldre vil man gjerne at barna skal ha alt de ønsker og trenger, men det er mange innsparingsmuligheter, man trenger ikke blakke seg på julegaver for eksempel.

Det kan lønne seg å planlegge

Det er nok ingen som ønsker at dårlig økonomi skal gå ut over barna, men hvis familiens overhoder ikke har god styring på finansene, vil det mest sannsynlig gjøre det. Av den grunn burde alle familier utarbeide et budsjett og her må utgiftene til barn tas med.  På den måten kan du se hva du har råd til og eventuelt hva du må prioritere bort. Shoppingturer med jentene eller guttetur til Las Vegas må man kanskje se litt lenger etter nå. Iversen påpekte at det er lurt å planlegge før man stifter eller utvider familien. Hun regnet ut at et par uten barn får fire millioner kroner i et boliglån, mens et par med tre barn får 2,56 millioner kroner. Fordi det koster å ha barn bør man ha mindre i boliglån. Hun har tatt utgangspunkt i at begge tjener 450.000 kroner, at de eier én bil og ikke har ytterligere gjeld.

Kvadsheim anbefaler også å være åpne og ærlige med barna og involvere de i den økonomiske kontrollen. Han tror at barn vil ha større forståelse for hvorfor de ikke kan dra på dyre ferier hvert år hvis de får en bedre forståelse for verdien av penger. Man trenger jo ikke å bruke alle sparepengene på ferie heller, les her for sparetips når du skal ut å reise.

Kilder:

www.sifo.no

www.klikk.no

www.hegnar.no

By Emma, 08 Jul 2015
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu

Hei,
Vi er tilgjengelige på chatten mandag-torsdag mellom 9-21 og fredager mellom 10-18