Forutså nedgang på 10 % og fikk en oppgang på 21,7 %

Boligmarkedet i 2016 har levert over alles forventninger


Året nærmer seg slutten og da ser økonomene på året som har vært og prøver å spå hvordan neste år vil se ut. Boligmarkedet står høyt på listen over finanstemaer som blir analysert. Dette gjøres, blant annet, for at vi som forbrukere og investorer kan ta litt bedre avgjørelser i forhold til kjøp og salg av eiendom. Prognoser om fremtiden vil alltid være spådommer, ofte basert på matematiske modeller, men aldri sikre. Prognosene er i beste fall forventninger om en viss utvikling med grunnlag i historiske og matematiske faktorer. I fjor på denne tiden var det mange økonomer som trodde på en nedgang i boligprisene i 2016, og mange trodde vi befant oss i en boligboble. Det er derfor mange som nå både klør seg i hodet og er svært overrasket over den sterke veksten vi har sett i boligmarkedet de siste 12 månedene. En av storbankene har til og med gått ut og sagt at modellen de har brukt har undervurdert markedet siden 2010. I denne artikkelen kan du lese litt mer om feilvurderinger og hvordan ekspertene tror neste års utvikling vil bli.

 

Skivebom fra flere av ekspertene

Ifølge Hegnar.no var Jens Ulltveit-Moe den personen som bommet mest med prognosene sine. Han forutså at boligprisene i 2016 ville være 10 prosent lavere enn i 2015. Boligpristallene for 2016 ble tilgjengelig forrige uke, og på landsbasis har prisene gått opp 12 prosent. I Oslo har økningen vært enda større og på hele 21,7 prosent. Siviløkonomen Ulltveit-Moe var allikevel ikke den eneste som trodde på en nedgang i boligmarkedet. I E24.no var det en hel artikkel som omhandlet hvordan DNB Markets modell som skal beregne fremtidens boligpriser har undervurdert markedet helt siden 2010. Analytikerne som bruker modellen undrer seg over hvorfor den har tatt så feil over så lang tid, noe de ikke har sett fra denne modellen tidligere. Denne modellen i likhet med Ulltveit-Moe forutså i 2015 at boligprisene skulle falle i 2016, når de i realiteten har økt kraftig. Selv om analytikerne ikke helt forstår hvordan denne modellen har feilvurdert utviklingen siden 2010, har de lagt frem en del forklaringer på mulige årsaker. Nå er det stor enighet blant ekspertene om at prisene vil gå ned i 2017 så da er spørsmålet om vi skal tro på de denne gangen eller om de nok en gang undervurderer utviklingen.


Les også: Ikke bli en spare-taper

 

Rekordlave renter og høye forventninger

Ifølge makroøkonom Jeanette Strøm Fjære er det historisk lave rentenivået vi har sett dette året en av årsakene til at boligprisene har steget tross forventinger om en omvendt utvikling. De lave rentene har gjort at vi både har kunnet låne mer og det har nok også skapt en forventning hos folk flest om at rentene vil holde seg på et lavt nivå i lang tid fremover. Det kan til sammen forklare noe av årsaken til at boligkjøpere har fortsatt å presse prisene oppover. Det at forventningene våre holder prisveksten i live kan også defineres som en boble. Vi la ut en artikkel om denne bobla i november i fjor i er boligbobla er i ferd med å sprekke? Hvis vi var i en boble på denne tiden i fjor har den ikke sprukket, men ifølge Fjære kan det påstås at vi fortsatt befinner oss i en boble. Bobler er jo i natur ikke så sterke at de pleier å holde for alltid, så det kan jo hende at økonomene og modellen til DNB Markets får rett neste år i at boligprisene vil synke.
 


Ikke nok boliger

Med den kraftige veksten i boligpriser burde vi også sett en tilsvarende vekst i boligbygging. Folk strømmer fortsatt til Oslo spesielt og boligbyggingen har ikke holdt tritt med befolkningsøkningen. Det er nok en forklaring på hvorfor prisene har fortsatt å stige tross økende arbeidsledighet og lavere lønnsøkning. Men nå bygges det i alle fall en del og når disse byggene er på plass kan de være med på å stabilisere boligmarkedet. Hegnar skrev om at befolkningsveksten er anslått til 50.000 årlig og det ser de som et bevis på at vi ikke kan befinne oss i en boligboble. Boble eller ei, så har vi uansett hatt en prisvekst i boligmarkedet som har gått over all forventning i forhold til den økonomiske utviklingen for øvrig. Det er nok mange som har hatt glede av det og mange som har tatt opp større lån enn man tidligere trodde man hadde råd til, men nå er kanskje tiden inne for at man bør få en oversikt over hvor høy renteendring man kan tåle før det går utover den private økonomien.


Les også: Startups i Norge

 

Sårbare husstander

Boliglånsrentene har vært lave lenge nå og tross advarsler om at vi må ta høyde for en økning har mange husstander satt seg i høy gjeld som gjør de sårbare for en eventuell renteoppgang. Fjære la også frem en oversikt over hvor mye renter og avdrag på privatpersoners boliglån utgjør av inntekten deres, og det viste seg at kostnadene utgjør en like stor del nå som før bankkrisen i 1987 og i 2008. Dette kunne vært positivt hvis det viste seg at husstander betalte ekstra renter nå som de er så lave, men det er faktisk avdragene som er store. Dette er et bevis på at vi har en høy gjeldsgrad og det gjør oss veldig sårbare hvis rentene stiger. I noen av bankene har rentene allerede begynt å krype litt oppover, så hvis man har et stort boliglån og ikke bundet renten, kan det være lurt å regne på hvor stor økning økonomien kan tåle. Fjære påpekte også til E24 at vi historisk sett sjelden misligholder boliglånene våre, men det er større mulighet for at det kan forårsake kutt i forbruk av andre varer, som igjen vil gi et negativt vekstbidrag til norsk økonomi.


Kilder:
www.e24.no
www.hegnar.no

 
By Emma, 13 Dec 2016
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu

Hei,
Vi er tilgjengelige på chatten mandag-torsdag mellom 9-21 og fredager mellom 10-18