Har du endt opp i luksusfellen?

Det er typisk norsk å ha skyhøy gjeld

Nå som vinteren har satt inn og skisesongen er i full gang er det sikkert mange nordmenn som sitter foran tv, krysser fingrene og tenker nostalgisk tilbake til Brundtlands berømte sitat «Det er typisk norsk å være god». Selvtilliten til de norske sportsutøverne har kanskje blitt litt svekket på grunn av Johaugs utestengelse og det faktum at håndballjentene ikke lenger er like soleklare vinnere. Brundtland snakket imidlertid ikke bare om sportsutøvere i talen sin når hun først kom med det kjente sitatet, og i dag er det heller ikke bare sportsverdenen som tilsier at Ola og Kari Nordmenn kanskje heller bør si at «det er typisk norsk å ha høy forbruksgjeld». Forbruks- og kredittkortgjeld fortsetter å øke i husholdningene i Norge, og nå ønsker regjeringen at dette skal registreres i et nytt privat register. Det er både tilhengere og motstandere til dette, og det kan du lese om i denne artikkelen.

 

Vi skylder 100 milliarder kroner

At nordmenn har fått større boliglån er ingen overraskelse med tanke på de historisk lave lånerentene. Det er derimot ingen umiddelbar logisk forklaring på hvorfor nordmenns forbruksgjeld stiger med nesten 10 prosent hvert år, når rentene som oftest ligger stabilt høyt et sted mellom 10 og 30 prosent. NRK skrev at forbruksgjelden i Norge er på hele 100 milliarder kroner, men allikevel finnes det ikke en samlet oversikt over hvor stor gjeld enkeltpersoner har til forbrukslån og kredittkort. Dette er svært bekymringsfullt, spesielt blant de unge, sa forbrukerminister Solveig Horne til NRK.no. Hun sa videre at det er viktig å forhindre at stadig flere ender opp i luksusfellen, og mener at et gjeldsregister kan hindre at flere personer ender i gjeldskrise. Dette er grunnlaget for at regjeringen nylig sendte et forslag om gjeldsregisterloven på høring. De håper at med innsyn for privatpersoner kan dette bidra til at flere klarer å betjene gjelden sin. Forslaget omhandler et nytt privat gjeldsregister, som kun skal registrere usikret forbruksgjeld og kredittkortgjeld. Både Finans Norge og Forbrukerrådet mener at dette ikke er tilstrekkelig, ifølge nrk.no.


Les også: Sterk vekst i forbrukslån.

 

Høyremotstand til gjeldsregisteret

Det er ikke første gang det er fremmet forslag om offentlig gjeldsregister, men Solberg regjeringen har stemt det ned ved to anledninger. Ap og Krf fremmet et forslag i fjor blant annet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. I tillegg ble et forslag fra Stoltenberg 2-regjeringen trukket da Solberg regjeringen tok over i 2013. Torstein Tvedt Solberg, som sitter i finanskomiteen for Arbeiderpartiet sa til nrk.no at regjeringen har sittet og latt gjelden vokse i en svimlende fart. Han fortalte at de nå har brukt over tre år på å fremme et høringsforslag om gjeldsregister, og det mener han er hårreisende. Ifølge Solberg er den smarteste løsningen et offentlig register hvor dataene kan kontrollere, noe som er etterlyst fra datatilsynet og bransjen. Stortingspolitiker Kårstein Eidem Løvaas fra Høyre sa til NRK at de i partiet hele tiden har vært motstandere av gjeldsregisteret. De har tatt dette standpunktet basert på at det viser seg at de landene som har innført denne løsningen, likevel ikke unngår at folk kommer i økonomisk uføre. De tror heller på andre løsninger som rentetak på de mest ekstreme kredittkortene og at finansinstitusjonene selv må stille strengere krav til dokumentasjon fra lånesøkere. Statsråd Horne har innrømmet at det har tatt vel lang tid å få på plass et gjeldsregister, men ønsker i forslaget å åpne for at private aktører kan administrere det, slik det gjøres i flere andre land. Forbrukerrådet har tidligere sagt at det var en tabbe av regjeringen å trekke forslaget om et offentlig gjeldsregister. Jorge Jensen, fagdirektør for finans hos forbrukerrådet vil nå allikevel ikke dele ut kritikk for at det har tatt så lang tid. Til NRK sier han isteden at det viktigste nå er å bare få på plass et register så forbrukere kan gå inn og sjekke egen gjeld.


Les også: Nordmenn elsker å låne penger.
 

Vi henger litt etter naboene

Det er ikke noe nytt med offentlige gjeldsregistre, så det kan nok sies at Norge er litt trege på banen her. Hele 17 europeiske land har allerede dette på plass så forbrukere har innsynsrett i egen gjeldssituasjon. I tillegg til å være et hjelpemiddel for å hindre at for mange ender opp i gjeldskrise, kan det også hindre svindel i andres navn. Det er dessverre blitt et utbredt problem at svindlere klarer å ta opp lån og bruker penger i andres navn. En av faktorene som gjør det mulig for folk å svindle på denne måten er at utlånerselskapene har manglende gode samtidsdata om lånesøkere. Med et gjeldsregister kunne kreditorene blant annet fått innsyn i hvor mange ganger vedkommende hadde søkt om lån. Jorge trekker frem dette som et godt argument for hvorfor han håper at gjeldsregisteret blir iverksatt som han sier regjeringa nå har lovet.


Les også: Er du godt nok sikret mot ID-tyveri?

 

Frist før jul

Forslaget er nå sendt på høring fra regjeringen med frist i desember. Målet er nå å fremme et lovforslag for Stortinget til våren. Selv om et gjeldsregister ikke kan redde alle fra økonomisk uføre, vil det nok være et tiltak som i alle fall ikke kan forverre gjeldssituasjonen og mest sannsynlig hjelpe mange. Dagens Næringsliv skrev denne uken om at meglerhus nå jekker ned prognosene for norsk økonomi etter rentemøtet forrige uke i Norges Bank. Styringsrenten ble som ventet uendret på 0,50 prosent. For første gang inkluderte sentralbanken risikoen for finansiell ustabilitet direkte inn i rentebanen og delte at hovedårsaken til å holde renten uendret var bekymringen for sterk boligprisvekst og høy gjeld blant husholdningene. Som du kunne lese om i forrige artikkel har boligmarkedet i 2016 levert over alles forventninger. Den høye forbruksgjelden kan være et tegn på at mange må låne penger for å opprettholde en viss livsstil, så gode nyttårsforsett kan inkludere å se nøye på økonomien for å se hvor stor renteoppgang man kan tåle før man må ta grep.



Kilder:
www.nrk.no
www.dn.no
By Emma, 21 Dec 2016
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu

Hei,
Vi er tilgjengelige på chatten mandag-torsdag mellom 9-21 og fredager mellom 10-18