Vil du heller leie enn å eie?

Hvorfor alle snakker om Delingsøkonomi

Det var byttehandel som gjaldt før valuta tok over. Det var på mange måter et mindre materialistisk system enn handelsmarkedet i dag, da folk flest bare byttet til seg varer de virkelig trengte. Enkelte likhetstrekk kan man finne i delingsøkonomien. Istedenfor å konkurrere med naboen om å ha den dyreste snøfreseren, hvorfor ikke bare låne eller leie den de få gangene du trenger den? Delingsøkonomi i dag har blitt veldig mye større enn å dele eiendeler med naboer, og internettet har vært en stor pådriver for dette. Internettbaserte måter å dele og distribuere varer og tjenester på tar for seg en større og større del av markedet. Noen frykter dette, andre mener det er umoralsk, men mange omfavner det også.

Internettets makt

The world wide web har utviklet seg mye og gått fra noe som bare fantes i enkelte hjem til noe omtrent alle har på jobb-pc, hjemme-pc, telefon, nettbrett eller tv. Internettet brukes til mer og mer for fler og fler og delingsøkonomien har blomstret i denne digitale verdenen. Med internett har flere millioner enkeltindivider begynt å selge billigere varer og mer tilpassede tjenester enn de tradisjonelle bedriftene. Delingsøkonomien er et sosioøkonomisk system basert på deling av menneskelige og fysiske ressurser. Ved hjelp av internettdelingstjenester kan tilbydere bli koblet til personer som trenger det som blir tilbudt, uansett om det er et rom å sove i, eller skyss til byen. Under fotball-VM i Brasil, for eksempel hjalp Airbnb.com 120 000 fotballentusiaster med å finne rom hos private utleiere når alle hoteller var fulle. I Norge har Uber fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden, og er en drosjedelingstjeneste. En annen lignende tjeneste kalt Haxi ble nylig anmeldt av drosjesjåførene i Arendal, som følte seg truet av det nye private tilbudet.

Les også: 5 grunner for hvorfor Uber er positivt.

En trussel for velferdssamfunnet?

Ikke alle jubler for delingsøkonomiens innmarsj og LO-leder Gerd Kristiansen uttalte til Dagens Næringsliv at hun mener det truer det norske velferdssamfunnet. Hun frykter et løsarbeidersamfunn som sett på 1930-tallet, hvor folk stilte seg opp på kaia med lua i hånda og håpet på jobb for dagen. For LO er arbeidstakeres rettigheter øverst på prioriteringslista, og svart økonomi er fienden. Bedrifter som ansetter Los medlemmer i sikre jobber møter ny konkurranse, og rettighetene trues. Kristiansen håper på en sterkere regulering, og DN mener bekymringen er forståelig, men beklagelig. Det er nok få som tjener på å ta opp kampen mot teknologien så istedenfor å misunne gründerne som tjener seg rike på deletjenester, er det nok mer formålstjenlig om man heller omfavner og tilpasser. Hvis teknologien driver oss i en retning der det blir flere frilansere og selvstendig næringsdrivende, vil ingen tjene på at LO unngår denne voksende sektoren av næringslivet. Et regulert arbeidsmarked og høy organisasjonsgrad er noe som gir Norge et fortinn sammenlignet med mange andre land. Hvis LO og resten av arbeidslivet kan tilpasse seg og inkludere delerne, så bør det tjene alle.

Les også: Drømmer du om å jobbe hjemmefra?

Fight or flight

Det er ikke bare LO som oppfordres til å ta opp kampen mot de innovative gründerne med kommersiell suksess, også tradisjonelle bedrifter opplever delerne som truende. De nye løsningene er attraktive for prisfølsomme kunder som ser etter billigere alternativer. Eksempler på dette er lavprisflyselskapene som har hatt stor suksess og åpnet for at en rekke nye grupper av reisende kom til. En annen målgruppe er de kundene som ikke er tilfreds med nåværende løsninger, se eksempelvis hvordan smarttelefoner og nettbrettløsninger nesten har gjort PC-en overflødig. Harvard professor Clayton Christens, sa til Aftenposten, at løsningen for de tradisjonelle bedriftene ikke er å rømme, men heller å fokusere på å utvikle nye løsninger som kan konkurrere med de nye aggressive aktørene. Bilutleiefirmaet Avis kjøpte opp ZipCar, som leide ut biler på timebasis. Da viste Avis at de så potensialet og kastet seg på bølgen fremfor å begrave hodet i sanda. En spennende aktør å følge med på nå er Airbnb, og spesielt hvordan hotellnæringen vil reagere mot deres antatte videre kjempesuksess.

Les også: Lett å blir rik i Norge.

Mange fordeler

Delingsøkonomien er mer enn utleie av rom eller taxi og er nå spredt over store deler av verden gjennom kreative løsninger som kan deles inn i tre kategorier:

  1. Produktservice-systemer – hvor man leier ut produkter eller tjenester til andre mot betaling, som leieting.no eller bil-deletjenesten Getaround.com.
  2. Gjenbruksmarkeder – hvor man selger produkter man ikke har bruk for lenger, f.eks. auksjonshuset eBay.
  3. Samarbeidsformer – hvor personer med sammenfallende behov eller interesser kan samles for å dele tjenester som tid, plass, kunnskaper eller ferdigheter, som Innovasjon Norges Innovation House i Palo Alto, California.

En av grunnene til at delingsøkonomien vokser så fort, er at det appellerer til så mange mennesker av forskjellige årsaker.  Mennesker som ønsker en bærekraftig livsstil verdsetter gjenbruk av ting, og ulike samarbeidsformer vil appellere til innovatører, gründere og entrepenører som ønsker å skape nye plattformer for tjenester og produkter. Mobilnettet gjør det også mulig å utnytte ressurser på en ny måte, så sett gjennom miljø- og klimabriller, er det en fordel for alle om det trengs færre biler totalt når flere biler kan brukes mer enn en time eller to om dagen. Uansett om du er en tilhenger eller motstander, tror jeg det ikke er noe tvil om at delingsøkonomien er kommet for å bli. Myndighetene har en oppgave med å trygge partenes interesse og sørge for at aktørene underlegges en fornuftig beskatning og lovgivning. Uansett kan det gi oss økt konkurranse, flere og bedre løsninger som vil bidra til økonomisk vekst.

Kilder:

www.aftenposten.no

www.dn.no

By Emma, 23 Jan 2016
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu

Hei,
Vi er tilgjengelige på chatten mandag-torsdag mellom 9-21 og fredager mellom 10-18