Kunnskap er makt!

Kapittel 1: Obligasjonsfond

Sparing og investering i fond øker i popularitet og derfor vil vi skrive flere kapitler som forklarer de forskjellige alternativene. På den måten kan du få en større forståelse for markedet og velge det som passer best for deg, hvis du ønsker å investere i fond. Første kapittel vil dreie seg om obligasjonsfond som er et verdipapirfond der kapital investeres i langsiktige rentepapirer. Det kan anses som et trygt alternativ sammenlignet med mange andre typer fond. I denne artikkelen vil du få oversikt over hva obligasjonsfond er, mulig risiko, kostnader og avkastning.

Hva er obligasjonsfond?

Kort fortalt så er en obligasjon et bevis på at du har lånt bort penger. Når man investerer i et obligasjonsfond plasserer fondet pengene fra andelseierne i ulike gjeldspapirer. Obligasjonen, altså beviset, angir hvilken rente som skal betales på lånet og når lånet forfaller. Når store institusjoner, som stater, kommuner eller store foretak ønsker å låne penger fra flere forskjellige kreditorer på en gang, kan de velge den effektive fremgangsmåten som består i å utstede obligasjoner. Enkelte obligasjonsfond plassere kapitalen kun i norske obligasjoner, mens andre bare i utenlandske. Det er også noen som har et investeringsmandat hvor man kan plassere kapitalen både i Norge og i utlandet. Obligasjoner har en fast rente i en viss periode som vil si at obligasjonsfondenes forvaltningskapital vil variere i verdi. En stor påvirkningsfaktor er den generelle renteutviklingen. Hvis renten i markedet går opp, syker fondsandelens verdi, ved rentenedgang derimot, vil fondet øke i verdi.

Les også: Stor økning i fondssparing

Kategorier av obligasjonsfond

Ifølge den norske fondsbransjens egen klassifiseringsstandard, som forvaltes av Verdipapirfondenes forening, inndeles obligasjonsfondene i grupper ut i fra hvor lang bindingstid rentepapirene i fondet har. Formelt sett er det rentefølsomheten som definerer klassifiseringen. Med rentefølsomhet menes i hvilken grad verdien av andelen i obligasjonsfondet endres, som resultat av en endring i markedsrenten på 1%. Ut fra rentefølsomheten til den referanseindeks det enkelte fond er knyttet opp mot, inndeles obligasjonsfondene i forskjellige grupper. Jo lengre den gjennomsnittlige løpetiden er, jo større er følsomheten for kurssvingninger. Som et eksempel, hvis referanseindeksen til et obligasjonsfond har en rentefølsomhet på 3, vil en renteøkning på 1% gi en umiddelbar reduksjon i verdien på obligasjonsfondet på 3%.

Obligasjonsfondene inndeles i følgende grupper:

  • Obligasjonsfond 0-2: Disse investeres vanligvis i relativt korte rentebærende verdipapirer. Det som skiller et kort obligasjonsfond fra et pengemarkedsfond er at obligasjonsfondet kan investere i enkeltpapirer med rentebindingstid lengre enn ett år.
  • Obligasjonsfond 2-4: Fond som vanligvis investerer i middels lange rentebærende verdipapirer.
  • Obligasjonsfond 4+: Dette er fond som vanligvis investerer i lange rentebærende verdipapirer.
  • Internasjonale obligasjonsfond: Fondene i denne gruppen har en referanseindeks bestående av rentebærende verdipapirer denominert i utenlandsk valuta, eller består av en kombinasjon av rentebærende papirer i både norsk og utenlandsk valuta.

Fordeler og ulemper

Som med alt annet er det ikke svart hvitt med obligasjonsfond heller, det finnes både positive sider og negative. Jevnt over har obligasjonsfond lav til middels risiko og tilsvarende avkastning. Jo lengre rentebærende papirer fondet kan investere i, desto høyere renterisiko. Verdien av andelene kan variere, men i mindre grad enn i kombinasjonsfond og aksjefond. Med et obligasjonsfond kan det forventes å gi en noe høyere avkastning enn pengemarkedsfond.

Oppsummert er noen av fordelene ved å plassere kapital i obligasjonsfond:

  • Bedre avkastning på lang sikt sammenlignet med banksparing og pengemarkedsfond.
  • Lavere risiko enn aksje- og kombinasjonsfond
  • God likviditet. Pengene er på konto bare 2-4 dager etter innløsning.
  • Man kan velge obligasjonsfond basert på hva man kan tåle av verdisvingninger.
  • Spredning i mange obligasjoner forvaltet av profesjonelle gir liten risiko for tap.

Noen av ulempene:

  • Ikke skjermingsfradrag ved gevinstbeskatning.
  • Kostnader: I og med at avkastningen i obligasjonsfond er relativt lav, står kostnadene i fare for å spise opp en betydelig del. Av den grunn må du forsikre deg om å sjekke kostnadene nøye før du bestemmer deg. Som andelseier i et obligasjonsfond skal du betale et årlig forvaltningshonorar til forvaltningsselskapet. Disse omkostningene beregnes daglig av markedsverdien på forvaltningskapitalen. I enkelte fond må du også betale en prosentsats i kjøpsgebyr. I tillegg krever noen et gebyr/honorar når du løser inn andelene dine.

Les også: Alt du trenger å vite om renter

«Gotta be in it to win it» - risiko og avkastning

For obligasjonsfond er den tilknyttede risikoen noe høyere enn i pengemarkedsfond, men lavere enn i kombinasjonsfond, og vesentlig lavere enn i aksjefond. Ettersom mye faller på renteutviklingen, gir en lang løpetid på obligasjonene større risiko for tap ved renteoppgang. Samtidig er muligheten for gevinst ved rentefall større. To av de vanligste formene for risiko som er omtalt i forbindelse med obligasjonsfond er kreditt- og renterisiko. Obligasjoner som er utstedt av andre enn kredittinstitusjoner vil vanligvis gi høyere rente fordi det er en større risiko for konkurs i utstederselskapene, og derfor risiko for at selskapet ikke betaler tilbake gjelden. Denne type risiko kalles kredittrisiko. Fond som utelukkende investerer i norske statsobligasjoner sies å være uten kredittrisiko siden det er svært lav risiko for at staten skal bli ute av stand til å betale tilbake lånet. Renterisikoen på den annen side er noe som tilegnes alle fond. Dette omhandler risikoen som er knyttet til at renten går opp eller ned og fører til at verdien på fondsandelene varierer. Som nevnt eier obligasjonsfondet rentepapirer med fast rente og derfor vil verdien synke når renten går opp, fordi rentedifferansen sammenlignet med det som er tilgjengelig i markedet blir større. Når renten synker skjer det motsatte og da vil papirene fondet innehar bli mer attraktive.

 

Kilder:

www.finansportalen.no

www.no.wikipedia.no

By Emma, 27 Feb 2016
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu

Hei,
Vi er tilgjengelige på chatten mandag-torsdag mellom 9-21 og fredager mellom 10-18