Pengemarkedsfond - en myk overgang fra banksparing til fondssparing

Kapittel 2: Pengemarkedsfond

Etter første kapittel som dreide seg om obligasjonsfond kan du nå lese om pengemarkedsfond her i kapittel 2. Det kunne i grunn egnet seg enda bedre som kapittel 1 siden det anses som den typen fond med minst risiko, og derfor er et ypperlig «nybegynner-fond», men slik ble det dog ikke allikevel. Hvis du ønsker et alternativ til å spare penger i banken med mulighet for litt høyere avkastning enn sparekontoen, kan pengemarkedsfond være et godt alternativ. Det er derimot et dårligere valg hvis du søker høy avkastning. I denne artikkelen kan du lese hvordan pengemarkedsfond skiller seg fra de andre fondene, og hvilken risiko og avkastning du kan forvente om du plasserer pengene i dette.

Pengemarkedsfond

Pengemarkedsfond er en type verdipapirfond hvor andelseiernes kapital investeres i kortsiktige rentepapirer, det vil si sertifikater og obligasjoner. Med en fellesbetegnelse blir slike kalt pengemarkedsinstrumenter. Den norske fondsbransjens egen klassifiseringsstandard, som forvaltes av Verdipapirfondenes forening, tilsier at et pengemarkedsfond ikke kan investere i rentepapirer med en bindingstid over ett år. Som vi skrev om i forrige artikkel så er rentefond som investerer i rentepapirer med bindingstid over ett år kalt obligasjonsfond. Pengemarkedsfond er den spareformen som har mest likheter med vanlig banksparing. Risikoen og forventet avkastning er lavest av alle typer fond. Det som kjennetegner avkastningen er at den er sammensatt av renteinntekt og kursgevinst/tap. Alle pengemarkedsfondene måles mot en referanseindeks.

Les også: Kapittel 1: Obligasjonsfond

Fordeler og ulemper ved pengemarkedsfond

Fordelene du kan nyte ved å investere i pengemarkedsfond er at du kan spare pengene ganske likt som i banken, men forvente en noe høyere avkastning. I tillegg er risikoen lavere, selv om staten ikke gir deg noen garanti, enn med noen andre fond, så hvis du har lyst til å prøve på en myk overgang fra banksparing til fondssparing, kan pengemarkedsfond være perfekt. Det er heller ingen kjøps- eller salgskostnader, og normalt sett er forvaltningskostnadene lavere enn ved aksjefond, kombinasjonsfond og obligasjonsfond. En av ulempene du må passe deg for er at enkelte fond har høye forvaltningshonorarer, så sjekk dette grundig på forhånd. Du betaler ikke gebyr til forvaltningsselskapet ved kjøp og salg av andeler i pengemarkedsfond, men du må ut med et forvaltningshonorar som utgjør en fast prosentsats. Dette honoraret beregnes daglig og belastes normalt månedlig eller kvartalsvis. Det varierer mye fra fondsforvalter til fondsforvalter når det kommer til provisjonen, så det også bør du sjekke nøye før du velger fond. I og med at forventet avkastning ikke er for høy med pengemarkedsfond, påvirker størrelsen på forvaltningsgebyret i relativt stor grad om det lønner seg å investere pengene her fremfor på en høyrentekonto.

Les også: Slik investerer du som proffene

Kategorier av pengemarkedsfond

Inndelingen i tre kategorier er gjort på bakgrunn av løpetid, eller tid til forfall, på rentepapirene i fondet. Formelt sett bestemmes dette ut i fra hvordan de responderer på en renteendring. Avgjørende er også hvor stor kredittrisiko fondet har adgang til å ta.

  1. Korte pengemarkedsfond – fond som investerer i korte rentepapirer (mindre enn 3 måneder til forfall). Disse fondene måles mot en referanseindeks med lav rentefølsomhet.
  2. Lange pengemarkedsfond – investerer i lange rentepapirer, det vil si med løpetid på opptil ett år. Måles mot en referanseindeks som er litt mer rentefølsom enn korte pengemarkedsfond.
  3. Internasjonale pengemarkedsfond – disse fondene investerer i pengemarkedsinstrumenter i utenlandsk valuta, eller en kombinasjon av pengemarkedsinstrumenter i norsk og utenlandsk valuta. Fondene måles derfor mot en referanseindeks bestående av rentepapirer i utenlandsk valuta, eller både norsk og utenlandsk valuta.

Les også: Lett å bli rik i Norge

Risiko og avkastning oppsummert

Pengemarkedsfond har som nevnt lavere risiko enn i både obligasjonsfond, kombinasjonsfond og aksjefond, men også lavest forventet avkastning. Verdien av andelene kan variere, men mindre enn i andre fondstyper. Hvis du kjøper andeler i pengemarkedsfond tar du en litt høyere risiko enn om du setter pengene i banken. Staten garanterer ikke for pengene dine, som for bankinnskudd, men det er allikevel liten risiko for at du taper penger på investeringen. Det betyr allikevel ikke at du er garantert en verdiøkning, det har skjedd at enkelte pengemarkedsfond faller i verdi, og det vil mest sannsynlig skje igjen.

Pengemarkedsfond kan passe for deg som ønsker muligheten for litt bedre avkastning enn bankkonto, men som ikke ønsker store verdisvingninger. Hvis du er fasinert av fondssparing, men ikke ønsker, eller har råd til å ta en stor risiko, kan pengemarkedsfond tilby et passende alternativ.

 

Kilder:

www.finansportalen.no

www.nordea.no

www.dnb.no

www.no.wikipedia.org

By Emma, 02 Mar 2016
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu

Hei,
Vi er tilgjengelige på chatten mandag-torsdag mellom 9-21 og fredager mellom 10-18