Send sparegrisen ut på aksjemarkedet

Kapittel 3: Aksjefond

Hvis du ønsker å investere i aksjer, men synes det er for mye jobb å få kjennskap til markedet og velge riktig aksjer, kan du heller velge et aksjefond. Da blir du med i et |spleiselag sammen med flere andre og får et lite team av eksperter som handler aksjer for deg. Aksjemarkedet svinger mye, så aksjefond er anbefalt for langsiktig sparing. Du kan tjene på å ha is i magen i nedgangstider fremfor å selge med en gang det er et verdifall. I denne artikkelen kan du lese om hva et aksjefond er og hvordan det skiller seg fra de andre fondene. I tillegg får du en oversikt over fordeler, ulemper, risiko og avkastning.

Les også: Slik bruker du sparepengene dine

Aksjefond

Hvis du kjøper en andel i et aksjefond, sparer du i flere enkeltaksjer. Det er som nevnt et spleiselag, en kollektiv investering der mange enkeltindivider går sammen for å kjøpe aksjer. Kapitalen går til fondsforvaltningsselskapet som investerer pengene videre i aksjer. De har også ansvaret for forvaltning av fondet, det vil si den daglige driften som blant annet innebærer å vurdere til enhver tid hvilke aksjer som skal kjøpes og selges. En av de lovpålagte reglene for hvordan aksjefond skal forvaltes tilsier at det må investeres i minst 16 forskjellige aksjeselskaper. I tillegg kan det ikke investeres mer enn 10 prosent av fondets kapital i ett selskap. Aksjefondene opererer med et minsteinnskudd, og det kan være alt fra noen hundrelapper til 100 000 kroner. En mulighet ved en rekke fond er å gå inn på en spareavtale, hvor du for eksempel betaler inn et fast beløp hver måned.

Les også: Kapittel 1: Obligasjonsfond

Fire hovedkategorier av aksjefond

Globale fond: Denne aksjefondstypen skal normalt plassere minst 80 prosent av forvaltningskapitalen i det globale aksjemarkedet. Investeringene spres geografisk, og derfor er dette den aksjefondstypen som har lavest risiko.

Regionale fond: Minimum 80 prosent av forvaltningskapitalen skal investeres i en bestemt region. Eksempler på regionale fond er europeiske, nordamerikanske, asiatiske og nordiske fond.

Nasjonale fond: Disse fondene skal normalt plassere minst 80 prosent av forvaltningskapitalen i aksjemarkedet i et bestemt land. Det finnes nasjonale fond for blant annet Norge, Sverige, Finland og Japan.

Bransjefond: Istedenfor geografiske investeringsmål plasserer bransjefond minimum 80 prosent av forvaltningskapitalen i en bestemt bransje. Dette kan være innen finans, helse eller teknologi.

Fordeler og ulemper

Hvis du aksepterer svingninger underveis kan du tjene penger på sikt. Over tid kan du få høyere avkastning fra aksjefond enn om du lar pengene bli stående på en bankkonto. Det er også mindre sannsynlighet for store tap sammenliknet med investering i enkeltaksjer fordi risikoen er spredd på en helt annen måte. Forvaltningsselskapet har mye ekspertise og profesjonelle medarbeidere som følger med i markedet og kjøper og selger aksjer etter grundige analyser. Det vil si at du har et eget team som jobber for deg. Ulempen med aksjefond er at du på kort sikt kan oppleve et stort verdifall.

Les også: Kapittel 2: Pengemarkedsfond

Hva er de faktiske kostnadene?

Forvaltningsselskapene trekker et forvaltningshonorar av aksjefondsandelene. Honoraret kan være splittet i to, der det ene elementet utgjør et fast årlig honorar. Det kan være et variabelt suksesshonorar. I tillegg er det mange fondsforvaltere som opererer med et tegningsgebyr når du kjøper og innløsingsgebyr når du selger. Disse gebyrene oppgis i maksimal prosentsats av transaksjonsbeløpet. De ulike kostnadene varierer fra fond til fond og vil påvirke nettoavkastningen du får på investeringen din. Avkastningsinformasjonen tilgjengelig i aviser og nettsteder er fratrukket det løpende forvaltningshonoraret, men ikke et eventuelt innløsingsgebyr.

Kalkulert risiko

Det er høyere risiko forbundet med aksjefond sammenlignet med både bankinnskudd, obligasjonsfond og pengemarkedsfond. På kort sikt er risikoen spesielt høy. Grunnen til det er at aksjemarkedet kan svinge mye i løpet av kort tid, og derfor er det ikke en anbefalt spareform hvis du har en sparehorisont på mindre enn fem år. Når det er sagt er aksjefond samtidig et godt eksempel på hvordan man kan spre risiko. Hvis du kjøper aksjer i ett enkelt selskap er du avhengig av at dette selskapet klarer seg. Et aksjefond eier aksjer i mange selskaper, så du sprer risikoen. Du kan spre risikoen på flere land, regioner og bransjer. Globale fond har lavest risiko, mens nasjonale og bransjefond har høyere risiko. Regional fordeling av aksjeporteføljen vil derfor påvirke fondenes muligheter for både risiko og avkastning. Hvis du for eksempel er i fond med stor andel norske aksjer, vil du kunne spre risiko hvis du velger et fond som har en forholdsvis stor andel utenlandske aksjer. Når du investerer i et aksjefond med muligheter for å spare månedlig, kan du igjen redusere risikoen ytterligere. På denne måten investerer du mindre beløp med jevne mellomrom og unngår derfor å sette inn hele beløpet når markedet er på topp.

Is i magen

Når aksjemarkedet faller mye på kort tid, er det mange som får panikk og tenker at det beste er å selge fondsandeler. Hvis du faktisk klarer å treffe kan det naturligvis lønne seg å selge seg ut hvis du klarer å kjøpe deg inn igjen til mye lavere kurser. Grunnen til at et fåtall tjener penger på denne måten, er at det er nærmest umulig å vite hvor toppene og bunnene er. Mange ender derfor opp med å selge seg ut når aksjemarkedet er på bunnen og kjøper seg inn igjen når det har steget en stund. Hadde du derimot hatt is i magen og ikke solgt deg ut, kunne du nytt av denne oppgangen. Historisk sett har oppturene i aksjemarkedet vært mye større enn nedgangene, og derfor har det vært mest lønnsomt med langsiktig sparing og ta det med ro i nedgangstider. Over tid er det faktisk liten sannsynlighet for å oppnå bedre resultater enn markedet generelt, samtidig som det kan påbeløpe seg store kostnader ved å plukke vinneraksjene hele tiden. Det er noe av tanken bak den siste muligheten når du velger aksjefond, nemlig indeksfond, som har svært lave kostnader. Indeksfondene har som mål å gi andelseierne den samme avkastningen som børsindeksen det enkelte fond sammenligner seg med. 

 

Kilder:

www.finansportalen.no

By Emma, 05 Mar 2016
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu