Nordmenns økende gjeldsbelastning

Nordmenns gjeld vokser stadig

Mange land i Europa så en økning i gjeldsnivået før finanskrisen, men det har siden sunket fordi husholdningene betalte ned gjelden. Norge og Sverige står nå som de eneste landene hvor det ikke skjedde. Det betyr at Norge er ett av få land der gjelden har økt etter finanskrisen. Realiteten er at nordmenns gjeld vokser raskere enn før. På ett år har gjelden økt med 5,8 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at publikums innenlandske bruttogjeld lå på 4 714 milliarder kroner ved utgangen av mars, det er en økning på 5,8 prosent i løpet av ett år, ifølge NRK.

Gjelden øker hver måned

Gjeldsveksten var høyere igjen i mai sammenlignet med måneden før. Ved utgangen av mai lå publikums, altså samfunnets, innenlandske bruttogjeld på 4 767 milliarder kroner, økningen for 12 måneder var da oppe i 5,9 prosent og markerte årets største økning så langt. Tallene fra SSB ble presentert av nord24.no, som også skrev om Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn 2015» hvor konklusjonen var at vi låner for mye og jobber for lite. Det kom frem i rapporten at gjeldsnivået i Norge er høyt sett i forhold til verdiskapingen, og det aldri vært høyere enn i dag. Morten Baltersen, direktør i Finanstilsynet forklarer at veksten i boligprisene og husholdningsgjelden først og fremst er etterspørselsdrevet. På samme tid ser det nå ut til at lav rente og enkel tilgang på kreditt kan bidra til at den sterke veksten i gjeld og boligpriser vil vare. Dette vil øke husholdningens gjeldsbelastning ytterligere og bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe. En slik utvikling er ikke bærekraftig, uthever Baltersen og sier det er en risiko for et senere kraftig tilbakeslag og finansiell ustabilitet, ifølge nord24.no.

Høye boligpriser

Det siste året, frem til april i år, har norske boligpriser steget med 7,9 prosent. Aftenposten har hentet tallene fra Eiendom Norge, og skriver videre at boligpriser målt mot årslønninger ikke har vært høyere på 80 år, ifølge Kjersti Haugland som er analytiker i DNB Markets. Dette bidrar til at nordmenns gjeld har økt så kraftig de siste årene. Det er spesielt de yngste med de mest positive forhåpningene om inntekstvekst som tar opp mest lån, men også middelaldrende bidrar til statistikken ved å ta opp lån enten for å øke forbruket eller hjelpe unge inn på boligmarkedet. Tall fra Finansdepartementet bekrefter at husholdningens gjeld er historisk høy. I 1978 hadde nordmenn i snitt lånt kun litt mer enn sin årlige disponible inntekt. I 2014 var gjeldsbelastningen 224 prosent av den disponible inntekten, skriver Aftenposten.

En ond sirkel

Det er ikke bare den sterke økningen i boligpriser og gjeld som maler et dystert bilde av norsk økonomi. Oljeprisene har falt betydelig det siste året, den økonomiske veksten har stagnert og arbeidsledigheten har økt litt. Flere analytikere tror i tillegg at arbeidsledigheten vil øke mer fra dagens 4,1 prosent i løpet av de neste årene. Den store gjeldsbelastningen gjør forbrukerne og økonomien mer sårbar. Hvis renten eller arbeidsledigheten øker vil folk flest ha mindre å gå på i privatøkonomien og det vil få negative ringvirkninger. Haugland påpeker at dette kan forårsake en ond sirkel ved at folk må stramme inn forbruket på grunn av den høye gjelden, til Aftenposten. Når folk bruker mindre penger, blir bedriftene rammet og må i verste fall si opp flere stillinger. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank påpeker at historien har vist at dersom gjelden øker mye, er risikoen stor for at noe går galt i økonomien.

Strategi for endring

Haugland sier videre til Aftenposten at ingenting tyder på at renten skal opp med det første. Som vi leste om i forrige artikkel Rentekutt i vente, har Norges Bank isteden varslet at enda et kutt, fra dagens 1 prosent, kan komme allerede til høsten. Selv om det er spådd at boligprisene vil flate ut på sensommeren og synke litt etter det, har regjeringen utviklet en boligstrategi som vil ta for seg tiltak for å øke tilbudet av boliger og dempe utlånsveksten. Boligstrategien er et samarbeid mellom Finans-, Justis-, Barne- og likestilling- og Kommunaldepartementet. Finansminister Siv Jensen sa til NTB at det må bli billigere og enklere å bygge nye boliger. De vil derfor gjøre regelverket oversiktlig og mer forutsigbart. Finanstilsynet har også foreslått tiltak for å hemme gjeldsveksten for boligkjøpere. I tillegg til egenkapital på 15% må alle som har lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi, betale avdrag. I tillegg skal bankene teste at kundene har råd til å betjene lånet selv om renten øker med 6 prosentpoeng, ifølge Aftenposten.

De foreslåtte tiltakene kan bidra til at gjelden ikke fortsetter å øke, men det vil på samme tid gjøre det enda vanskeligere for unge boligkjøpere å komme på markedet.

Kilder:

www.nrk.no

www.nord24.no

www.aftenposten.no

By Emma, 21 Jul 2015
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu

Hei,
Vi er tilgjengelige på chatten mandag-torsdag mellom 9-21 og fredager mellom 10-18