Hva betyr skattereformen 2016?

Snart enighet om ny Skattereform

Det begynner, etter en del frem og tilbake, å nærme seg enighet på Stortinget for en ny skattereform. Hovedelementene i reformen er lavere selskapsskatt og lettelser i personbeskatningen. I tillegg foreslår Regjeringen blant annet endringer i bedriftenes avskrivningsregler, tiltak mot overskuddsflytting og forbedring av merverdiavgiften. Det er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre som har kommet frem til enigheten. Sosialistisk Venstreparti hoppet av forhandlingene og Miljøpartiet de grønne var ikke med i forhandlingene.

 

Anklager om dobbeltspill

Finanskomiteen bestående av Ap, Frp, Høyre og SV har lenge forhandlet frem skattereformen som har frist for å legge frem endelig forslag til 10. mai. Det har ikke bare vært trivelige kaffemøter heller, og spesielt Arbeiderpartiet har sagt tydelig ifra når de har mistenkt uredelig spill. SV hoppet av forhandlingene om et skatteforlik før siste innspurt og MDG har ikke deltatt i forhandlingene.  Beskyldningene fra Ap kom etter at regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre inngikk en felles merknad om videre nedtrapping av formueskatten på arbeidende kapital. Jonas Gahr Støre, leder i Ap sa til VG at denne reformen handler om bedriftsbeskatning, men i stedet velger Høyre å snu det til å handle om formueskatt, som dreier seg om privatpersoner, ifølge Dagens Næringsliv. Ifølge NRK lød merknaden som følger:
«Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at skattebyrden for norsk privat eierskap skal reduseres. Formueskatten på arbeidende kapital må reduseres og på sikt bør formueskatt på arbeidende kapital fases ut».
Regjeringen har gått tilbake på å få en felles merknad og Arbeiderpartiet har derfor kunnet bli med på et forlik. Partiene vil allikevel ha mulighet til å legge ved særmerknader om retningen for formueskatt.


Les også: Økonomiske avsløringer skaper mistillit.

 

Enighet om ny modell

Arbeiderpartiet fikk gjennomslag for at selskapsskatten skal reduseres til 23 prosent istedenfor 22 prosent som regjeringen opprinnelig foreslo. Finanspolitisk talsmann i Frp, Hans Andreas Limi, sa til NRK at det er viktig for dem at det ligger noen faste prinsipper til grunn selv om det blir skifte i flertallet på Stortinget når de begynte å nærme seg en bred enighet om et fremtidig skattesystem. De har også utarbeidet en ny modell for skattlegging av arbeidende kapital. Før har det vært mer lønnsomt å investere i eiendom, fordi rabatten på formueskatten på næringseiendom og sekundærbolig har vært på 40 prosent. I det nye forslaget er det en enighet om en rabatt på verdifastsettelsen av aksjer og driftsmidler på 20 prosent. Det vil si at formueskatten kun vil bli beregnet ut fra 80 prosent av verdien på arbeidende kapital. Dette innebærer at eiendom og andre formuesobjekter sidestilles. Unntak gjøres for primærbolig og bankinnskudd. Noe av tanken bak er å motvirke at norske eiere betaler for skatterabatten som gis til utenlandske eiere i norsk næringsliv. I dag betaler utenlandske eiere selskapsskatt, men ikke formueskatt, mens norske eiere må betale begge deler. Endringene kan også lokke investorer til å bruke penger på næringslivet framfor å plassere alt i eiendom.


Les også: Rentenytt pryder overskriftene igjen

 

Merverdiavgift på finansielle tjenester

Regjeringen foreslår også moms på finansielle tjenester som kan bringe inn 3,5 milliarder kroner ifølge Aftenposten. Kilder bekreftet til avisen at det råder en enighet om en form for skattelegging, men ikke merverdiavgift. Dette skal bidra til å finansiere mindre skatt på arbeidende kapital. På regjeringens sider står det allikevel at regjeringen mener i likhet med Skatteutvalget at finanssektoren i utgangspunktet bør beskattes på lik linje med andre næringer. De skriver at unntaket for finansielle tjenester i moms er uheldig fordi det vrir produksjon og forbruk mot disse typen tjenester og bort fra avgiftsbelagte varer og tjenester. Regjeringen mener at det bør innføres avgift på merverdien i finansiell tjenesteproduksjon og momsgrunnlaget bør utvides til å omfatte finansielle tjenester der dette lar seg gjøre. Merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester og avgift på margininntekter bør innføres samtidig og tidligst i 2017, ifølge regjeringen.no.


Les også: På tide med vårrengjøring i forsikringene dine?

 

Snart i mål

Finanskomiteen vil altså avgi innstilling til regjeringens forslag til skattereform 10. mai hvis alt går etter planen. Regjeringen har også blitt satt til å utrede hvordan formueskatten påvirker norske eiere og bedrifter, spesielt de som sliter med underskudd eller lav inntjening samt gründere som går på børs. Hvis hensikten med endringene trer i kraft vil det i beste fall bety mer rettferdighet mellom norske og utenlandske selskaper. I tillegg kan det være positivt for norsk næring fordi det blir mer gunstig for investorer som ikke lenger vil trenger å plassere de største pengepottene i eiendomsmarkedet. Debatten er nok langt fra over, og det gjenstår å se hvilke praktiske følger det faktisk vil få, men litt nærmere er de i alle fall nå.



Kilder:
www.aftenposten.no
www.regjeringen.no
www.dn.no
www.nrk.no
By Emma, 05 May 2016
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu

Hei,
Vi er tilgjengelige på chatten mandag-torsdag mellom 9-21 og fredager mellom 10-18