Økning i fondssparing i Norge

Stor økning i fondssparing

Når bankenes innskuddsrenter er så lave som nå er det mange nordmenn som velger å flytte sparepengene sine over i fondssparing. Det har vært flere gode år i forhold til avkastning og 2014 var intet unntak. I gjennomsnitt ble det en større avkastning for de som sparte i fond sammenlignet med banksparing i 2014. Dette og hvorfor vi har mye å lære av svenskene skal vi se på her.

Flere velger fondssparing

Med lavere innskuddsrenter har nordmenn fått øynene opp for andre spareformer.  Sjef for Nordea Fondene, Petter Hermansen, har sett at flere nordmenn sparer langsiktig. I Nordea kjøpte kundene nesten dobbelt så mange spareavtaler i fond i årets første måneder sammenlignet med siste kvartal i fjor. Ifølge Hermansen tenker folk mer på sparing nå, og gjerne mer langsiktig enn tidligere. Vi sparer til pensjon og etterkommere, i tillegg til hus og båt. Tallene fra Verdipapirfondenes forening (VFF) bekrefter dette. Forvaltningen i norske verdipapirfond økte med 173 milliarder kroner gjennom 2014. Av den totale økningen var netto tilførsel ved tegning på 95,2 milliarder kroner. Administrerende direktør i VFF, Lasse Ruud, fortalte at stort sett alle fondstyper opplevde økning bortsett fra aksjefond og pengemarkedsfond som hadde en tilbakegang, til Sparebankbladet.

Mye tyder på at folk er lei av lave innskuddsrenter når de flytter sparepengene sine til produkter med noe høyere risiko i håp om å få mer ut av sparingen. Også Skandiabanken har sett den samme trenden hos sine kunder, og rapporterer at interessen for obligasjonsfond har skutt til himmels. Til Hegnar.no sier investeringsrådgiver Magnus Selven, at de ser en klar tendens til at kunder som har spart på bankkonto over lang tid ønsker råd om fondssparing. Han gleder seg veldig over at banken aldri har hatt flere kunder som har spareavtaler i fond.  Tidligere ble obligasjonsfond ofte handlet av folk som solgte seg ut av aksjefond og inn i rentefond, men nå er det i større grad høyrentepenger som blir brukt.

Høy eller lav risiko

Når det kommer til hvordan folk investerer sparepengene sine i fond så var det litt forskjellig hva bankene hadde sett hos sine kunder. Hos Nordea, forteller Hermansen, at kundene ofte velger langsiktig sparing med lav risiko. Han understreker også at det er bankens rolle å veilede kunden til å velge riktig spareform. Han mener det er deres jobb å skape forståelse hos førstegangskjøpere av fond for at man kan forvente høyere avkastning over tid ved å velge et fond med høyere aksjeandel. Ifølge Selven derimot, så har nordmenn ikke helt forstått konseptet med å spare langsiktig i fond. Han sier til Hegnar.no at folk kjøper seg inn og ut av fond i større grad enn før, og omtaler dette som risikosport, da risikoen i sparingen økes med denne øvelsen. Han fremhever at de dessverre ser at mange går imot sine opprinnelige planer og er raske med å selge seg ut med en gang tallene viser rødt. Han oppfordrer nordmenn som sparer i fond at de bør tenke at her skal pengene stå lenge. De færreste klarer å treffe med timingen og derfor råder han folk til å heller øke sparebeløpet i perioder hvor børsene faller, på den måten får du flere andeler for den samme summen du hadde puttet inn før fallet og så tjener du mer når markedet svinger opp igjen.

Gode tider for fondssparing

Ruud snakket om fem gode år, til Sparebankbladet, når han uthevet at internasjonale aksjefond på Oslo Børs har hatt en avkastning på rundt 90 prosent. God avkastning til tross, sa han at norske personkunder velger de trygge produktene hvor avkastningen er lav, men relativ sikker. Han sa videre at 2014 ble et godt år for dem som sparte i fond og henviste til at personkunder i gjennomsnitt oppnådde en avkastning på 11 prosent i aksjefond og kombinasjonsfond, mens snittavkastningen i ulike typer fondsgrupper utgjorde litt under fem prosent. Ifølge Ruud var det flere forhold som bidro til gode resultater i 2014. Blant annet førte en svekket krone til økt avkastning i aksjefond for dem som investerer i utenlandske markeder.

Gjør som proffene og sӧta bror

Tross gode tider og lave innskuddsrenter, er det stor enighet om at nordmenn fortsatt holder litt igjen når det kommer til fondssparing. Ruud fortalte at det er de profesjonelle institusjonelle investorene som satser sterkest på fondssparing. Først og fremst gjelder det forsikringsselskap, pensjonskasser, kommuner, stiftelser og aksjeselskap. Han mener at vi ikke har etablert noen sterk tradisjon på fondssparing her i landet, og sier at situasjonen er en helt annen for svenskene som er helt i fremste rekke når det gjelder fondssparing. De har gjennom mange år kunnet plassere sine pensjonsmidler i fond, noe Ruud mener bidrar til at våre gode naboer i øst har en helt annen forståelse og kunnskap enn nordmenn. Dette bekreftet også Hermansen i Nordea som sier at vi nordmenn har en lang vei å gå for å ta igjen de sparevillige svenskene. Som sammenligning sa Hermansen at svenskene sparer to kroner i fond for hver krone de sparer på konto, mens i Norge sparer vi kun én krone per tier på bankkonto.

Les også: Slik investerer du som proffene

Ekspertene virker enig når det kommer til anbefaling av fondssparing når renten er lav og råder oss til å tenke langsiktig sparing. I 2014 fikk personkunder som satset på aksje- og kombinasjonsfond i snitt 11 prosent avkastning, mens banksparerne satt igjen med svært lite. Mange opplevde at innskuddene de hadde i banken, ble mindre verdt gjennom fjoråret. Historisk har aksjemarkedet generelt gitt høyere meravkastning sammenlignet med sparing i bank, så når stadig flere plasserer høyrentepenger inn i spareavtaler, gjør det at flere får med seg oppgangen i aksjemarkedet. Så har du penger til overs, er kanskje fondssparing noe for deg.

Kilder:

www.nordea.com

www.sparebankbladet.no

www.hegnar.no

By Emma, 17 Jul 2015
imageEmma

Har studerat psykologi vid Göteborgs universitet, arbetat med sälj och kundeservice men är nu frilansande skribent för CompareKing.se

Se flere tilbud under

Signer med bankid Signer senere
Steng vindu

Hei,
Vi er tilgjengelige på chatten mandag-torsdag mellom 9-21 og fredager mellom 10-18